Kurdistan - om fortid, folk og framtid
Erling Folkvord,
Veronica Melå
Tapir akademisk
Et av de store, uløste spørsmålene i Midtøsten gjelder kurdernes politiske og kulturelle retter. Kurdistan, for¬stått som det området der kurderne er i flertall, er i dag delt mellom fire stater; Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Slik har det vært siden det osmanske riket gikk i oppløsning etter første verdenskrig. Forklaringene på kurdernes situasjon er mange og sammensatte, og i områder med flernasjonale befolkninger er det ulike svar på hvordan et folks rettigheter skal sikres.
Forfatteren Erling Folkvord og fotografen Veronica Melå gir her på hver sin måte en framstilling av kurdernes historie og situasjon i dag. Vi håper at boka vil bidra til økt kunnskap og interesse for kurdernes situasjon.
Innhold
Forord / 21
Del 1. Kurdistan før firedelinga
Paradiset må ha vært her / 27
Hvem er kurderne / 22
Fyrstedømmer og småstater - men ingen kurdisk stat / 44
Opptakten til firedelingai 1923 / 53
Del 2.80 år under firedelt okkupasjon
Nord-Kurdistan (tyrkisk del av Kurdistan)
Kurderne under den tyrkiske nasjonsbygginga / 67
Den kemalistiske statens særtrekk / 77
Bevegelsen som er retta mot «den indre fienden» / 90
Tyrkiske kvinner i kurdisk hær / 413
-Jeg satt inne i 15 år. Omer (39) forteller / 117
Var det en fredsmulighet i 1993? / 121
Hvem kidnappa Abdullah Ocalan? / 126
Ocalan presser Tyrkia opp i et hjørne / 137
Øst-Kurdistan (iransk del av Kurdistan)
Kurderne i perioden med iransk nasjonsbygging / 147
Fra Sjahens diktatur til islamsk prestestyre / 155
Sør-Kurdistan (irakisk del av Kurdistan)
Mellomkrigstidas kurdiske kraftsenter / 177
Mele Mistefa Barzani og Algerie-avtalen / 182
Anfal 1988: Et forsøk på å utrydde sørkurdisk bygdekultur / 190
Sør-Kurdistan etter 1991 - starten på sjølstyre eller...? / 199
Forskjellen på å være pégmerge og geriljasoldat / 219
Et møte med balansekunstneren Gelal TalabanT / 222
En månes død - og drapet på A§ti Sewer 17. desember 1997 / 227
Sørvest-Kurdistan (syrisk del av Kurdistan)
Syrias oljebrønn og kornkammer / 230
Del 3. Kulturarv, språk og litteratur i et delt land
Arven fra klansamfunnet / 241
Delt mellom fire stater og tre alfabeter / 246
Kan et tre leve uten røtter? / 273
Newroz 2000, den mytiske Kawa og den moderne / 279
Del 4. Kurdistan - eller ikke i det 21. århundre?
Det blir flere og flere kurdere / 287
Kurdistan i vannets århundre / 290
Hvem styrer den norske Kurdistan-politikken? / 297
Et møte med morgendagens frihetskjempere / 304
Kurdistan - eller ikke? / 324
Del 5. Tillegg
Noen viktige årstall og hendelser i kurdisk historie / 335
Ordforklaringer / 336
Stikkordsliste / 339
Kildehenvisninger / 343
Noter / 345
Kurdiske billedtekster / 373
Informasjon om Kurdistan på internett / 379
Tillegg til 2. opplag mai 2003 / 381
Innholdsliste for kart
Områder med kurdisk befolkningsflertali i 1917 / 16
Det nåværende Kurdistan / 51
Uavhengige kurdiske konge- og fyrstedømmer ca. 1835 / 56
Sykes-Picotavtalen av 1916 om deling av Det osmanske riket / 59
Armenske grensekrav fra 1919 / 59
Det uavhengig Kurdistan ifølge Sévres-avtalen av 1920 / 72
Kurdiske nasjonale bevegelser og opprør 1880-1939 / 183
Sjølstyreloven av 1974 for irakisk del av Kurdistan / 203
Sikkerhetssonen (Safe Haven) i nordlige Irak april - juli 1991 / 328
Kurdiske politiske enklave r og territorielle krav 1919- 1998 / 325
Viktige kurdiske partiers operasjonsområder 1998
Kravet om et uavhengig Kurdistan til FN 1945
En kort veiledning om hvordan enkelte kurdiske bokstaver uttales:
E: uttales som Æ på norsk.
É: uttales som E i Eva på norsk.
C: uttales som J i Jeniffer eller G i Magic på engelsk. Q: uttales som ch i chairman på engelsk.
§: uttales som skj 1 skiønnhet på norsk, t: uttales som i i mm" på norsk.
0: uttales som o i sel, eller bord på norsk.
girmi,slyd Uk su i de eng^^o^ne^^^^erpl^^e.
FORORD
I kurdernes nasjonalepos - Mem u Zin - skrev den landflyktige Ehmedé Xani i 1695: Heretter skal ingen i verden lenger kunne si at kurderne ikke har et språk og en litteratur og at man ikke kan skrive poesi på kurdisk. På vers formulerte han ideen om et samla Kurdistan. 228 år seinere, da seierherrene i første verdenskrig tegnet de statsgrensene som deler Kurdistan i dag, var det enda ingen bred, folkelig oppslutning om poetens ideer.
Oppfordringa til allsidig folkeoppstand - serhiidan - i den nordlige landsdelen tidlig i 1990-åra var noe nytt. Dette nye har vokst til en massebevegelse som statsgrenser ikke kan stoppe.
Når denne boka trykkes, rår det en uavklart tilstand med verken krig eller fred i tyrkisk del av Kurdistan. De fleste kurderne er herfra. 1 den irakiske landsdelen arbeider amerikanske diplomater intenst for å opprettholde et ustabilt protektorat.
Mye tyder på at de samtidig planlegger krig mot Irak. I det østlige Kurdistan, der den første kurdiske staten ble danna i 1946, styrkes den kurdiske bevegelsen. Det er mye spenning knytta til om Vokternes Råd og resten av prestestyret i Teheran snart vil miste det jerngrepet de fortsatt har. 1 sørvest, i den syriske landsdelen nektes hundretusener kurdere fortsatt å være statsborgere. Men også her, blant de statsløse i Syria, har allkurdiske ideer slått rot. - Kurdernes situasjonen er dramatisk, spent - og ukjent. Få tror at det kan fortsette slik det er nå.
Teksten i denne boka er et resultat av mange reiser i Kurdistan, ofte sammen med kamera- kunstneren Veronica Melå. Boka kunne ikke blitt til uten hjelp og råd fra kurdiske organisasjoner og institusjoner. Kurdistans Demokratiske parti (KDP). Patriotisk Union Kurdistan (PUK) og Kur- distans Demokratiske Parti-Iran (KDP-I) har gitt viktig hjelp, ved sine representanter i Norge, sine Europa-kontorer og i Kurdistan. Det samme gjelder Kurdistans sosialistiske parti (PSK) og Kurdistans Arbeiderparti (PKK) som i 2002 er omdanna til Kongressen for frihet og demokrati i Kurdistan (KADEK). Også lederne i partiene - Mesud Barzani, Kemal Burkay. Gelal Talebani og Abdullah Ocalan - satte av tid til samtaler.
Kurdiske samfunnsvitere, forfattere og journalister har gitt mye hjelp. En som må nevnes særskilt, er frilansjournalist Martin Alasor. Fra første dag var han inspirator, kunnskapsbank og veileder. Men viktigst er familier og frihetskjempere som møtte oss med åpenhet og gjestfrihet i det okkuperte Kurdistan. Noen av dem sitter nå i okkupantenes fengsler.
Mellom to permer er det bare mulig å vise noen spor av Kurdistan, sett fra europeisk ståsted. Viss noen får lyst til sjøl å leite opp flere spor etter å ha lest boka. da virker den som den skal.
Begrepet Kurdistan brukes slik det er definert i Den Kurdiske Nasjonalkongressens Pakt: Kurdistan er landet til alle kurdere som er bosatt eller født der. uavhengig av religion og dialekt. Det består av alle sammenhengende områder hvor kurderne utgjør flertallet av befolkningen. Kurdistan er ett land, men er kunstig delt. Ordet okkupasjon bruker jeg slik kurdere gjør.
Kurdistan er okkupert, sjøl om de splittende statsgrensene er godkjent av FN.
Kurdiske person- og stedsnavn er med få unntak skrevet på kurdisk med kurmanci rettskrivning. Unntakene gjelder navn med innarbeidet skrivemåte på norsk, som for eksempel Eufrat (Firat) og Tigris (DTcle). På kartene er alle stedsnavn i Kurdistan skrevet på kurdisk.
Boka kunne ikke blitt til uten mange hjelpere. Feil og mangler som har overlevd alle gode råd, er sjølsagt bare mitt ansvar. Tilbakemeldinger og korrigeringer mottas med takk.
Oslo 10. september 2002
Erling Folkvord
En Dør Går Begge Veier
Kurderne har ikke valgt meg til å fortelle deres historie gjennom disse bildene. De er vant til å ikke kjenne seg igjen i det som fortelles av utenforstående. Og de ville kanskje heller at vi lot det være.
For hvordan forteller man om virkeligheten til 30 millioner mennesker?
Jeg valgte kurderne. Vel vitende om at jeg bare kan formidle en flik av virkeligheten. Vi har møtt kurdere i fredstid, fra 1998 til 2002, uten at det må lure noen til å tro at hverdagen er fredelig av den grunn. Vi husker bildene fra 1991 da to millioner kurdere flyktet fra Saddam Husseins våpen, eller fra 1988 da Halabja ble knust med kjemiske bomber og 5000 mennesker mistet livet.
Gjennom avisoppslag får vi høre om æresdrap, arrangerte ekteskap, geriljakrig, økonomiske flyktninger og falske pass.
Denne boken vil gi leserne et innblikk i kurdernes tusener år lange historie, helt frem til i dag. Den vil kanskje gjøre det enklere å forstå det man leser i avisene, og den vil gjøre det vanskeligere å la være å stille spørsmål. Bildene forteller små historier, om enkeltmenneskers liv, om deres valg, og deres skjebne. For meg handler valget av kurderne mer om menneskerettigheter, enn det handler om et folks rett til eget land. Hvordan kan vi akseptere at mennesker lider, at de blir behandlet som dyr, fordi vi har interesse av å være venn med overgriperen?
Ja, det finnes deler av kurdisk kultur som fra mitt ståsted er umulig å forstå, eller godta. Jeg har vært rasende på kurdiske menn, jeg har vært livredd etter voldtektsforsøk og drapstrusler.
Enkelte kurdiske venner sier at det er dette som er hakkeloven i praksis. I Iran, Irak, Syria og Tyrkia er kurdere nederst på rangstigen. Men under kurdiske menn står de kurdiske kvinnene. Den Undertrykte blir Overgriper.
Da vi traff Abdullah Ocalan i 1998, sa han at Kurdistan ikke kan bli fritt før kvinnene er frie. Den nå dødsdømte geriljalederen har fått tilslut¬ning fra både kvinner og menn for dette utsagnet, og progressive krefter vil føydalismen til livs. De kurdiske kvinnene er på vei, men det vil ta fryktelig lang tid.
På reisene i Kurdistan har jeg møtt mennesker som aldri har sett europeere. Det finnes landsbyer og samfunn som får svært få impulser utenfra. Tiden står stille på slike steder. Det østlige Tyrkia var stengt for utlendinger i flere tiår, og selv i dag er det steder hvor fremmede ikke slippes inn. Alle som har prøvd å jobbe journalistisk i de kurdiske områdene vet hvor vanskelig det er. Myndighetene i landene hvor kurderne bor har gjort, og gjør, alt de kan for å ha kontroll på informasjonsstrømmen.
Mediekrigen, eller propagandakrigen, kalles det visst.
Forfattere, journalister, opposisjonelle og andre uskyldige mennesker sitter fengslet i disse landene. Amnesty International mottar daglig rapporter om tortur, henrettelser og bortføringer. Vestlige journalister og fotografer blir kastet ut, eller de er under konstant overvåking i tiden de er i Kurdistan. De blir truet til taushet, jaget vekk eller fratatt filmer og utstyr.
Den kurdiske gjestfriheten er nærmest selvutslettende. Gjennom historien har de tatt i mot, trodd på, og stolt på fremmede. De har vært deres leiesoldater, de har vært deres venner, de har vært deres allierte. Men alliansene har skiftet, venner har blitt fiender, og kurderne har aldri klart å stå samlet. Kurderne kan ikke skyve alt ansvar over på alle andre. Også i dag er det interne stridigheter og skuddvekslinger mellom kurdiske klaner eller partier. Og kurdiske ledere agerer som klansledere, hvor demokrati kun finnes i partinavnet.
Det vil aldri kåres en vinner i kampen om Kurdistan.
Da dette prosjektet startet i 1998, spurte noen meg om jeg var pro kurdisk. Som om det var et skjellsord. Som om min journalistiske integritet var tapt fordi jeg valgte å ta bilder av kurdere. Jeg svarte ja.
Jeg har møtt verdens mest fantastiske mennesker blant kurderne. De har stolt på meg, hjulpet meg, og tatt meg inn i varmen. Jeg beundrer deres tålmodighet, deres svarte humor for å overleve, deres varme som aldri blir borte i alt det tragiske. Jeg har .lært mye underveis, og skjønner at jeg forstår altfor lite.
Men hvis det er mulig å være pro kurdisk uten at det betyr at man godtar alt kurdere gjør, er svaret fremdeles ja.
Til minne om Karina Jensen.
Jeg vil takke mange mennesker, men spesielt
Til Morten.
Til det mest redelige menneske jeg vet om, Erling Folkvord.
Til alle de kurderene som har hjulpet til på veien. Spesielt Zana, Suna og Roni.
Til Torgersen, for tålmodighet.
Til fotolabbene i Akersgaten. Spesielt Dagbladets Even, Nina, Anki og Steinar, som har holdt ut med alt maset.
Til Joronn Sagen Engen i Aftenposten, som stolte på mavefølelsen sommeren -98.
Til alle fotografer og venner som har motivert og støttet meg underveis.
Til mamma, den aller aller beste.
Oslo, 29. august 2002
Veronica H. Melå
Vedlegg
maybe you know something are changing in turkey because of going United Union, primi-tive (kurdish) language, Capital punishment.the system is going change but I think they are not honest.Just to show to Europe. what do you think?
(Epostfra en venninne i den kurdiske hovedstaden Diyarbekir (Tyrkia), 20.08.2002:)
.....
Erling Folkvord,
Veronica Melå
Kurdistan
- om fortid, folk og framtid
Tapir akademisk
Tapir akademisk forlag
Kurdistan
- om fortid, folk og framtid
Erling Folkvord (tekst)
Veronica Melå (foto)
© Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2002
ISBN 82-519-1810-3
2. opplag 2003
Del må ikke kopieres fra denne boka ut, over det som er tillatt
etter bestemmelser i «Lov om opphavsrett til åndsverk», og
avtaler om kopiering inngått med Kopinor.
Grafisk formgivning og tilretteleggelse: Tapir Akademisk Forlag
Trykk og innbinding: PDC Tangen AS
Boka er utgitt med støtte fra Det faglitterære fond og Det norske
rådet for kurdiske rettigheter
Tapir Akademisk Forlag
7005 Trondheim
Tlf.: 73 59 32 10
Faks: 73 59 32 04
E-post: foriag@tapir.no
http://www. tapirforiag.no
